Mai måned byr alltid på minst to røde dager. Dette er Arbeidernes dag den 1.mai og Norges nasjonaldag (grunnlovsdag) den 17. mai.


Lønn på røde dager


Både 1. mai og 17. mai er det lovbestemt at arbeidstakere har rett på lønn selv om arbeidsplassen holder stengt - men dette forutsetter at dagene hadde vært arbeidsdag for den enkelte hvis arbeidsplassen ikke hadde holdt stengt.

Her kan lovteksten Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager leses. 

For at ansatte skal ha rett på utbetalt lønn andre røde dager, må det foreligge en tariffavtale eller annen bedriftsavtale. 

Både Ola Olsen og Bengt Hansen er ansatt i samme bedrift, Ola har avtale om fastlønn mens Bengt er timelønnet, ingen av dem er omfattet av tariffavtale. Bedriften holder stengt alle de fire røde dagene i mai. Den 1. mai er det ingen av dem som får lønn, for denne faller på en søndag der ingen av dem skulle arbeidet. Den 17. mai derimot, får begge to lønn selv om de ikke er på arbeid - dette er lovbestemt. 

Ola har avtale om fast månedslønn og får dermed betalt for både 5. og 16 mai, men Bengt som ikke har avtale om fastlønn, og heller ikke noen avtale som sikrer lønn på bevegelig helligdager, må dessverre klare seg uten lønn disse to dagene.


Merk: Eksempelet over gjelder kun hvis det ikke finnes tariff eller lokalavtale som sikrere ansatte lønn på bevegelig helligdager, da står bedriften fritt i spørsmålet. Men er man underlagt organisasjoner som for eksempel LO, NHO eller Virke finnes det regler og retningslinjer som sikrer ansatte lønn.   


Hva hvis man jobber da?

I følge loven Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager skal ansatte som må arbeide 1. og/eller 17. mai ha samme lønnstillegg som han/hun etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ skal den ansatte ha et tillegg på minst 50% til sin vanlige lønn.

Tove Olsen jobber deltid på en kiosk i Bergen ved siden av jus studiene. Hun blir spurt om hun har anledning å stå i kiosken 17. mai mellom 10:00 og 14:00 for da går hovedprosesjonen og da er det ekstra trøkk i kiosken - dette vil hun gjerne. Da Tove til vanlig har 154 kroner i timen og avtale om 50% overtid på søndager får hun også dette 17. mai, hun får dermed 231 kroner i timelønn de timene hun arbeider på grunnlovsdagen.


Registrering av helligdager

På arbeidsdager man holder stengt, ønsker man gjerne å få registrert tiden i Tidsbanken - enten på grunn av at man skal utbetale lønn eller av senere rapporteringsbehov.

En enkel måte å registrere disse dagene på for flere ansatte samtidige er å benytte Serieregistrering. Denne funksjonen finnes under menypunktet Rutiner.

Hvis du av en eller annen grunn ønsker å registrere ansatt for ansatt, så kan du gjøre dette via Timelisten eller timepopupen.
 

Inneklemte" dager

Noen er så heldig at de på bakgrunn av tariffavtale får fri med lønn på inneklemte dager (spesielt fredag etter Kristi himmelfartsdag) Men de fleste må enten arbeide, eller søke om fri hos arbeidsgiver. Fredag etter Kristi himmelfartsdag er etter vår erfaring en dag hvor veldig mange velger å ta seg fri - enten blir det benyttet feriedag, avspasering eller fri uten lønn (med lønnstrekk for fastlønnede).